Episode V: Imperiet slår tilbake

Jeg trodde jeg ville havne i Star Wars-psykose(tm). Mure meg inne, binde meg fast foran skjermen og leve så uavbrutt og uforstyrret som mulig i denne oldtidsgalaksen langt unna. Men alt har tatt lengre tid, det har vært avbrytelser av både menneskelig og levende bilder-relatert art og jeg har brukt uker på å se alle filmene.

Menneskelig: Barnebursdager, guttetur til Tyskland, IKEA-skruing, hjemmequiz med pinnekjøtt, øl med gamle anmelderkolleger pluss pluss.

(Nå begynner’e å lukte blogg her!)

Levende bilder: En håndfull episoder fra Sopranos’ femtesesong. Natta Norge på nett-tv. Filmer som En mann ved navn Ove, Birkebeinerne, Stabukker og The Revenant. Det var, ikke overraskende sistnevnte som gjorde klart mest inntrykk og jaggu har den ikke en sterk parallell til Episode V: Imperiet slår tilbake. Kan ikke røpe hva, mer enn at Han Solo og Leonardo DiCaprio kjenner det samme overlevelses-trikset.

 

 

Episode V er naturlig nok noen hakk snillere. Det er i det hele tatt avgjørende å huske at denne opprinnelige trilogien var ment for barn, at målgruppen stort sett var den samme som for actionfigurer og andre merch-leker. Hvor lenge holder man på med sånt, hvis man ikke er blodfan som tviholder på barndommen? Til man begynner på ungdomsskolen.

 

En gammel Hollywood-sannhet sier at eldre barn ikke vil se noe yngre barn vil se, og at det beste utgangspunktet for en real blockbuster er å sikte seg inn på mannlige nittenåringer. Den originale Star Wars -trilogien står utenfor denne tradisjonen, her er barnevennlighetene mange:

Trivelige, svært tydelige og fantasifulle rollefigurer. Fullstendig blodløs (men ikke nødvendigvis blodfattig) action. En ung og snill helt det er lett å identifisere seg med. Lettfattelig, fysisk humor. Enkel historie uten gråsoner, godt mot ondt. Og lett å komme inn i. Jeg så denne sammen med min svakt SW-ignorante bedre halvdel, men trengte ikke forklare noen verdens ting før filmstart.

 

hansolo

 

 

For en dårligere regissør enn Irving Kershner (undervurderte Robocop 2), kunne disse stikkordene/kravene fort blitt en hemmende begrensning, noe som ga en forsiktig, lettglemt og gladkristen film. Men, som alle vet: Imperiet slår tilbake står seg. Stilfullheten, de gjennomtenkte bildekomposisjonen får ta en stor del av æren. Dette ser og føles bra ut, her er scener og interiører med en umiddelbar episk aura, de går inn i bevisstheten som noe stort, noe viktig. Episode V har en slags godfølelse, en elegant, men ellers vanskelig definerbar x-faktor som trekker oss mer intuitivt inn i (det allerede etablerte) universet enn sin mer stivbente forgjenger.

 

 

 

Og viktig når man ser disse filmene romertallkronologisk: Darth har blitt ordentlig ond, her er han nærmere build-upen til noe ikonisk han får i I-III. Han er en slags mystisk og mytisk foredlet Bond-skurk ganger hundre, tar livet av feilende undersåtter («apology accepted») og plasserer Han Solo i en felle som faktisk funker, UTEN å fortelle om sin onde plan til minste detalj. Jeg har skrevet «Luke, I am your father» flere ganger i denne teksten og innser nå at det er en grov (men temmelig veletablert) feilsitering, Darth bruker aldri sønnens fornavn.

 

Scenene der vi ser ham bakfra, pustende og tenkende på Gud vet hva er effektive, de gjør den en gang så søte guttepjokken Anakin til en fryktinngytende og gåtefull skurk, et selvsagt utgangspunkt for parodier. Jeg er glad i denne gjøglingen med Darth-musikken i det svenske humorprogrammet Grotesco fra forrige tiår. (Begynner på 1:18, men anbefaler hele greia sterkt, særlig til fans av John Williams.)

 

 

 

 

Som Anakin, men med motsatt fortegn stoler forresten Luke på sine drømmer og visjoner, det er en hallusinasjon av Obi-Wan som får vår helt til å reise til planeten Dagobah for å møte Yoda. Sistnevnte er langt mer av en villstyring og en skøyer her enn i prequelene, der han kun viser seg som klok, gammel statsmann når han ikke fekter med Christopher Lee. Eller omvendt. Men han er selvsagt gammel og klok her også, et meget tydelig forbilde for Mr. Miyagi i Karate Kid.

 

lukeyoda

 

Som i forgjengeren fortelles historien lineært og uten parallell-scener, vekslingen mellom Lukes jeditrening på Dagobah og resten av gjengens opphold hos Lando skjer ikke i vilt tempo, for å si’re sånn.

 

Samtidig er spenningen mer spennende enn i A new hope. Sekvensen med Imperiets heftige angreps-roboter og Luke &Co i romskip rundt er en av seriens beste actionscener så langt. Man tilgir at så mye av snøen ikke ser ut som snø, det der sliter Hollywood med fortsatt.

imperietsroboter

 

Og Landos svik og botsgang er flott gjennomført, han er en fyr vi VIL like og stole på fra første stund, det er tilfredsstillende å bevitne at han hadde hjertet på rett sted likevel.

 

 

Man får i det hele tatt en stor godhet for hele gjengen her, kanskje særlig med Chewbacca og C3PO, rollefigurene som er mest i kontakt med henholdsvis følelsene og tankene sine. Hovedpersonen Luke har det man trygt kan kalle Tintin-syndromet, en snill anonymitet som sørger for identifikasjon og å få frem fargerikheten i det øvrige persongalleriet.

 

cloud city6

Imperiet slår tilbake er en selvsikker, storslått og varm barnefilm, en sjeldenhet av sitt slag. Det er imponerende hvor godt den står på egne ben, uavhengig av resten av serien.

 

 

Er svakt spent på sistefilmen. Vet at den egentlig skulle hete Revenge of the Jedi, før Lucas &Co fant ut at edle jedier er høyt hevet over hevn. Og at det blir mye Jabba The Hut, dobbelthakemonsteret Han Solo skylder penger. Og at jeg kanskje har sett den før, akkurat som Imperiet slår tilbake. Jepp, trodde de første filmene var nye territorier, men skjønner nå at jeg har sett hele smæla tidligere. Det har bare ikke festa seg like godt som hos fansen. For en reise!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s