Avslutning/ Episode VI: Jediridderen vender tilbake

Jeg har sett disse filmene på en Bluray-spiller fra Yahama, HDMI-koblet til en halvannet år gammel førtisjutommers Sony-tv. Ved en halvtilfeldighet er discene lånt til meg av samme person som anbefalte meg tv-en, den glade dokumentaristen, filmkonsulenten, SW-fanen og lyd/bilde-connoiseuren Even Benestad.

 

Sprøtt å tenke på hvor små fjernsynsapparater man hadde før i tiden, frem til 2006 klarte jeg meg meget fint med en stuttvokst tjukkas på 21 tommer eller deromkring. Tv-er på den størrelsen er knapt i handelen i dag.

 

Vi lever med andre ord i en Star Wars-vennlig tid. Denne type storslåtte filmer er avhengig av dyrt høykvalitetsutstyr for å komme til sin rett, og det dyre høykvalitetsutstyret er like avhengig av filmer som Star Wars.

 

Og nerdene, de største SW-entusiastene har fått sin hevn for lengst: I 2015 driver alle med avansert data, alle kjenner Tolkiens bibliografi og det er fullstendig sosialt akseptabelt for voksne mennesker å diskutere de siste bravadene til Spiderman, Batman og Supermann. I 2014 var American Sniper og Hunger Games: Mockingjay Pt 1 de eneste blant de ti mest innbringende filmene som ikke var basert på tegneserier, eventyr eller andre nostalgi/barndomsbaserte fenomener. Begge er filmatiseringer av nyere bestselgere.

Konservative hovedstadsaviser lager programmer der et panel diskuterer tv-serier. Alle går og mimrer om hva de kulturkonsumerte som barn, alt reproduseres, den eneste store nyvinningen fra de siste tiårene er filmer og bøker om et tryllende mobbeoffer med briller. Å være introvert og sosialt klønete er den nye jovialiteten, se bare på Knausgård og diverse varianter av «pute-tv», både fiksjonelle og reality-baserte. Har du opplevd noe sterkt? Kommuniser det til omverdenen via teknologi.

 

sosialangst

 

 

I dette samfunnet er det en selvfølge at The Force Awakens, allerede før premieren, blir regnet som en av tidens største kassasuksesser. På midten av nittitallet var navnet «Luke Skywalker» regnet som artig trivia, noe for spesielt interesserte/folk med eksepsjonell hukommelse, i dag er det en del av almenndannelsen.

 

Å se samtlige filmer på nevnte tv har føltes nørdvendig (lar den tastefeilen stå, tror jeg), som avgjørende for å kunne si noe kvalifisert om The Force Awakens. Nå har jeg sett den, og er takknemlig for researchen. Hadde ikke skjønt mye uten. Filmen, ja samfunnet oppfordrer til å bli det man i gamle dager kalte nerd, og jeg har kastet meg med, riktignok ikke helt uten strid.

return-of-the-jedi-star-wars-35657200-2887-1599

Velvel, nok halvmoralistiske hjertesukk og over til poenget, eller mandatet om du vil: Episode 6: Jediridderen vender tilbake. Jeg er smått lei egen SW-analyse og synsing og gir deg i stedet, kjære leser, et oppramsende utvalg av notatene jeg tok da jeg så den.

«Grom Vader-intro. Jabba – dekadent romersk keiser. Synlig eldre Luke. Muppets. Souldisco. Humor-cabaret, for få slike innslag i serien. Leia i haremsklær, Friends-outfitten. «Begrav følelsene». Hint til at DV var en god pilot. Svært nordamerikansk skog.»

 

Det mest interessante spørsmålet man får underveis er egentlig bare hva som skiller Luke fra Anakin. Hvorfor lar ikke førstnevnte seg friste av mørket, hva er det som gjør ham moralsk sterkere enn faren? Svaret gir seg selv nesten med en gang: Hans trygge, erkeamerikanske oppvekst, så klart. Det er selvsagt de pliktetikken og de andre sunne verdiene Luke har fått fra godslige Owen og Beru Lars som gjør ham til det gode mennesket han er. Anakins oppvekst med enslig mor og den antropomorfe mygg-slavehandleren Watto må ha gjort ham mottakelig for Kraftens mørke side.

 

darthoglukejedi

 

Avslutningen er, som forventet svakere enn det forrige kapitlet, det hele føles i grunnen ganske antiklimaktisk, som en altfor lang opptakt til noe vi har skjønt for lengst, at Vader omvendes og gjør en siste god gjerning før han dør.

 

 

Jeg burde kanskje avslutte noen ord med hele dette eksperimentet. Det har føltes slitsomt underveis, særlig helt i starten. Ble også mildt skuffa over Episode IV. Treern er den jeg har tenkt mest på i ettertid, det er en fascinerende blanding av bra og dårlig, med en grunnhistorie som drar veksler på Oscar Wilde og Faust Det er den jeg kommer til å se igjen, den jeg kommer til å snakke om på fest, og ikke bare for å være vanskeligpetter og kverulant. Ellers synes jeg universet har vært noen hakk mindre mytologisk enn forventet.

 

The Force Awakens (som jeg har anmeldt og anbefalt) lener seg svært tungt på den øvrige filmkatalogen og jeg hadde som sagt fått minimalt utnytte av den nye filmen uten forarbeidet/researchen/selvforsvaret. Tok forresten Aftenpostens Star Wars-quiz og fikk 12/15. Ikke verst!

 

Takk til alle lesere og for alle oppmuntringer. Det har vært ganske moro! Måtte kraften..Nei, forresten, drit i det.

 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s